Ole Klemetsen
| Ole Klemetsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. aug. 1971 (52 år)Stavanger (Rogaland) | ||
| Beskjeftigelse | Bokser | ||
| Far | John Klemetsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Siddisprisen (1997) | ||
| Sport | Boksing | ||
| Medaljeoversikt | ||
|---|---|---|
| Boksing | ||
| WC | ||
| Bronse | Bombay | 1990 Amatørboksing |
| EM | ||
| Bronse | Göteborg | 1991 Amatørboksing |
| VM | ||
| Bronse | Sydney | 1991 Amatørboksing |
Ole «Lukkøye» Klemetsen (født 30. august 1971 i Stavanger) er en norsk tidligere proffbokser. Før han ble profesjonell vant han som amatør bronse i EM og VM i 1991. Klemetsen jobbet hele sin karriere tett sammen med faren John Klemetsen, noe som beskrives i dokumentarfilmen Blod & ære fra 2008. Klemetsen har mottatt Bragdmerket fra Norges Bokseforbund for sine gode idrettslige prestasjoner i inn- og utland.
I 2012 sto han fram i media som en tidligere mobber som nå angret.[1][2]
Meritter[rediger | rediger kilde]
Som profesjonell[rediger | rediger kilde]
Som profesjonell hadde han 45 seire og seks tap. Han har vunnet titlene:
- IBC Light Heavyweight,
- WBC Int. Light Heavyweight,
- EBU Light Heavyweight og
- IBA Light Heavyweight.
Som amatør[rediger | rediger kilde]
- Bronse i World Cup, Bombay, India 1990
- Bronse i EM, Gøteborg, Sverige 1991
- Bronse i VM i Sydney, Australia 1991
- 5 plass i OL i Barcelona, Spania 1992
Proffkarrieren[rediger | rediger kilde]
Proffkarrieren til Ole Klemetsen startet 21. oktober 1992 i Las Vegas mot Armando Dragone, og vant med knock out. Han bokset to proffkamper til i 1992, begge ble vunnet med KO. I 1993 vant han tre kamper på rad før han tapte på TKO mot John McClain. Klemetsen fortsatte sesongen i London mot Nigel Rafferty deretter med kamper mot Jeff Medley, Tony Booth og Carl Jones, alle ble vunnet.
I 1994 bokset han syv kamper, han vant alle. Året etter i 1995 vant han også alle kampene. Sesongen 1996 startet med WBC-tittelkamp. Han vant denne med seier mot Lenzie Morgan før han tapte mot Mohamed Siluvangi på poeng i neste kamp. Han bokset ytterligere tre kamper i 1996, hvor han vant tre kamper på KO og en på TKO.
I 1997 vant han tre kamper på KO før han fikk bokse om EBU tittelen. Han vant tittelen etter å ha beseiret Crawford Ashley. I 1998 vant han den første kampen mot Kalin Stojanov, før han tapte kampen om IBF tittelen mot Reggie Johnson på poeng. Sesongen 1998 ble avsluttet med to seire og et tap. I 1999 vant han alle sine seks kamper, tre av kampene vant han på KO. 2000-sesongen startet med seier mot Thulani Malinga og IBA tittel før han tapte i EBU tittelkamp mot Clinton Woods. Den siste kampen i 2000 vant han over Derrick James.
Sesongen 2001 startet med seier over Thomas Hansvoll. Han overtok da den ledige nordiske tittelen. Ole Klemetsen fortsatte med seier over Patrick Swann på KO før han tapte for Thomas Hansvoll 16. juni 2001. Dermed var en 9 år lang proffkarriere over med 45 seire og seks tap.
Annet[rediger | rediger kilde]
- Ringnavn i utlandet: «The Golden Viking» og «Mister Sandman», («Lukkøye» var ringnavnet i Norge.)
- Hatt gjesteopptreden i Mot i brøstet som seg selv i episoden «Boksedilla» (sesong 2, episode 3).
- Klemetsen deltok i første sesong av Mesternes Mester i 2009.
- Klemetsen deltok også på Farmen kjendis 2019.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Ole Klemetsen: - Jeg var en mobber». Dagbladet.no. 22. oktober 2012. Arkivert fra originalen 24. oktober 2012. Besøkt 14. februar 2018.
- ^ Risa, Elisabeth; Ergo, Thomas (23. oktober 2012). «Ole Klemetsen: – Ja, jeg var en mobber». Aftenposten (norsk). Besøkt 14. februar 2018. «– Ja, jeg var med på å mobbe. Ja, jeg var stygg med andre. Jeg var tøffingen som var med å hakke på andre. Og det angrer og beklager jeg at jeg gjorde, sier Klemetsen.»
Kilder[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ole Klemetsen på Internet Movie Database
- (en) Ole Klemetsen – Olympedia
- (en) Ole Klemetsen – BoxRec