Paragrafen.no

Konfliktrådene

(Skrevet 23.04.2001. Sist oppdatert 23.04.2004 )

Relaterte artikler
Konflikrådene mekler i tilfeller hvor noen har påført andre en skade. Fra 1. januar 2004 er ansvaret for konfliktrådene overført fra kommunene til staten.Fra 1. janaur 2004 er det staten som har ansvaret for og dekker utgiftene til konfliktrådene. Tidligere var det kommunene som hadde ansvaret for konfliktrådene.

Konfliktrådets oppgave er å mekle i tilfeller hvor noen har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse. Som eksempel kan vi nevne at noen har skadet en eiendom ved tagging.

Konfliktrådenes virksomhet er regulert av egen lov; konfliktrådsloven. Det oppnevnes meklere for hver kommune i konfliktrådene.

Det ble behandlet 6644 saker i 1999 og inngått avtale i 91 % av meklingene. I 2002 behandlet konfliktrådene 5154 saker. 2980 av disse var sivile saker og 2174 var straffesaker. Det ble inngått avtale i 90 % av meklingene. 80 % av avtalene er innfridd.


En sak kan bare behandles hvis begge parter samtykker. Som hovedregel må de også være enige om de faktiske forholdene, for eksempel at Lars Holm har skadet Peder Ås eiendom ved å tagge på veggen. Partene må møte personlig i meklingsmøtet. De som arbeider for konfliktrådet, har taushetsplikt.

Hensikten med meklingen er å få partene til å bli enige om en avtale. Denne kan for eksempel gå ut på at Lars Holm skal vaske veggen til Peder Ås eller male over taggingen, eller at han skal betale Peder Ås det han har måttet betale for å få skaden reparert. Avtalen kan også regulere hvordan partene skal forholde seg til hverandre i fremtiden. En avtale settes opp skriftlig, og den skal også godkjennes av mekleren. Hvis avtalen i urimelig grad favoriserer den ene parten, skal mekleren nekte å godkjenne den. Inngås det avtale, har partene en ”angrefrist” på en uke forutsatt at avtalen ikke er oppfylt.

Politiet og påtalemyndigheten kan beslutte å overføre en sak til konfliktrådet. Dette kan særlig være aktuelt hvis saken gjelder lovbrudd begått av ungdom. Både gjerningsmannen (siktede) og fornærmede (den som har vært utsatt for den straffbare handlingen) må samtykke hvis saken skal overføres til konfliktrådet. Er siktede under 18 år, må også vergen eller vergene (som regel foreldrene) samtykke. Vergen(e) skal da også innkalles til møtet. Blir saken overført til konfliktrådet, blir den ikke registrert i strafferegisteret. Hvis det ikke blir oppnådd avtale eller siktede ikke oppfyller avtalen, vil saken bli returnert til politiet for vanlig straffesaksbehandling.

Det er ingen betingelse for å bruke konfliktrådet at det foreligger et straffbart forhold. Er partene enige om det, behandler konfliktrådet også for eksempel nabokonflikter, konflikter på arbeidsplass og skole, forbrukertvister og familietvister m.v. Det er ikke noe gebyr for å bringe en sak inn for konfliktrådet. Rådet kan kun mekle mellom partene, og har ingen myndighet til å avgjøre konflikten dersom partene ikke blir enige.

Bakgrunnen for at ansvaret for konfliktrådene har blitt overført til staten, er at en har villet unngå ulikheter som utspringer av ulike økonomiske rammevilkår de enkelte steder. Det er i denne sammenheng planlagt en reduksjon fra 36 til 22 konfliktråd.

Flere opplysninger om konfliktrådet finner du i konfliktrådsloven og på nettstedet Konfliktrådet. Se også Ot. prp. nr. 60 (2002-2003).
Siste saker
Mest lest