God hjelp ved søvnvansker

Omtrent hver tiende person lider av søvnløshet. Ingen grunn til å spise legemidler for å løse problemet.

Tornerose sov i hundre år, hvis man skal tro på eventyrene. Men ikke alle har like godt sovehjerte som en vakker prinsesse i et rosebekledd slott.

Fakta om søvnløshet og medisinering

Nyere forsking viser at 8 % av den norske befolkningen bruker sovemedisiner fast, og omkring 19 % har prøvd sovemedisiner. Problemer med medisin er at de kan gi bivirkninger. De vanligste er:

Muskelsvakhet, søvnighet om dagen, forvirring, nedsatt stemningsleie, migrene, vektøkning, svimmelhet, nedsatt konsentrasjonsevne, endring av libido, dobbeltsyn og munntørrhet.

Det er ikke uvanlig at pasienter blir psykisk avhengig av disse sovemedisinene. Det er heller ikke uvanlig at det skrives ut medikamenter som har sløvende og søvndyssende effekt som bivirkning, slik som antihistaminer, antidepressiva eller antipsykotika.

Det viser seg også at de fleste som bruker eller har brukt vanlig sovemedisin, ville foretrekke ikke-medikamentell behandling. Men det viser seg at svært få pasienter får tilbud om ikke-medikamentelle alternativer.

Risikoen for søvnløshet øker med alderen. Dette har sammenheng med endringer i hjertefunksjonen og svakere somatisk helse.

Omtrent hver tiende person av den voksne befolkning lider av sammenhengende søvnløshet. Insomnia påvirker ikke bare nattesøvnen, men vil som resultat også gjøre dagene særdeles tunge for pasienten. Konsekvenser av dette er redusert livskvalitet og økt risiko for ulykker på grunn av tretthet på dagtid.

Årsakene til søvnløshet er psykisk eller fysisk betinget, og ved enkelte tilfeller kan medisin ødelegge nattesøvnen, som for eksempel kortisolpreparater. Mangel på søvn kan kureres med lysbehandling, søvnstimulering, fysisk trening eller søvnbegrensning. Det finnes også en god del medikamenter for å kunne sove. Disse er ofte vanedannende og har svært mange bivirkninger, slik at mange med søvnproblemer kvier seg for å ta dem i bruk.

Annonse

Det finnes en mengde med råd om hvordan man skal oppnå etterlengtet søvn. Alt fra å ha sex, telle sauer og spise banan som nattmat er noen av de tipsene som florerer i magasiner og på nettsteder. Har du prøvd alt dette og fremdeles ikke fått blund på øyet? Da kan grønne sovemidler være noe å prøve seg på.

Søvndyssende urter
Rolv Hjelmstad holder til i Fagerhaug like ved Oppdal sentrum i Sør-Trøndelag. Han er botaniker og driver Urtekilden, et kompetansesenter for urtemedisin. Hans favoritt blant de søvndyssende urtene, er kamille.

– Kamille er fin for både barn og voksne, og siden den er så mild og fin, egner den seg spesielt godt for barn som ikke vil sove, sier Rolv.

Han snakker også varmt om en annen beskjeden plante i norsk flora som har søvndyssende egenskaper, røsslyng.

– Røsslyngblomster har tre virkninger. Den første er at den er veldig beroligende. Dessuten virker den godt mot urinsyregikt og blærekatarr. Man kan lage seg en kveldste av røsslyngblomster. Ta 1-2 teskjeer røsslyngblomster, hell over varmt vann og la det trekke i fem minutter. Den behøver ikke søtes, for røsslyng har mye ”honning” i seg, forteller Rolv.

Han legger til at det finnes også andre urter som er mye anvendt mot søvnvansker. Legevendelrot, sitronmelisse og humle har vært brukt i flere hundre år for å fremme søvn. Disse urtene fås kjøpt i form av ferdige produkter både på helsekost og apotek.

(Fortsetter under bildet)