Google Nexus One

Einar Eriksen

Publisert 13. februar 2010

Takk til Epartner for lånet av Nexus One.

Man har snakket om Google Phone siden 2007. I stedet lanserte selskapet et operativsystem som i stor grad består av åpen kildekode. Den femte dagen i det nye året ble også en ny telefon fra Google lansert, nemlig Nexus One. Telefonen lages av HTC, men Google står bak både programvaren og salgsapparatet. Nå har vi fått telefonen på testbenken.

Det første som slår oss når vi plukker opp Nexus One fra salgspakken, er at den er tynnere enn vi har forventet. Den er for eksempel betydelig tynnere enn HTC Tattoo. Den er naturligvis høyere og bredere, som jo er prisen for en større skjerm.

Designen er stilren i svart og to forskjellige gråtoner. Av/på-tasten er på toppen, volumtasten er på venstre side og nederst finner du et rullehjul av samme type som i HTC Hero og Magic. 

Rullehjulet fungerer strålende, og er nyttig når du for eksempel skal flytte markøren for å redigere tekst. 

Les også test av Android-mobilene:

• Samsung Galaxy Spica
• HTC Tattoo
• Samsung Galaxy
• HTC Hero
• HTC Magic
• HTC Dream

I tillegg finner du fire berøringsfølsomme taster - en tilbaketast, en tast som gir deg flere valg, en hjem-tast og en snarvei til å søke.

Vi savner imidlertid en kameratast. Mangelen gjør at du blant annet mister friheten til å fokusere der du vil når du tar bilder. Mer om det på side 3. 

Mange kommer nok også å savne egne taster for å svare, avvise og legge på anrop. Dette opplevde vi som en tilvenningssak.

Skjermen utnytter mesteparten av telefonens fremside, og måler 3,7 tommer. Det må regnes som en stor skjerm, men likevel er den ikke så stor at vi måtte bytte grep i mobilen når du skal trykke i andre enden av skjermen. 

Skjermteknologien er AMOLED. Det betyr at hvert punkt lyser opp i seg selv, i stedet for at hele skjermen er belyst. Det gir bedre kontraster i mørke toner og skarpere farger. Skjermen er omtrent like lyssterk som Samsung Galaxy, noe som er imponerende. Med gode kontraster og farger på toppen av det, er skjermen en fryd å bruke.

Samtidig er skjermen strømbesparende i forhold til den tradisjonelle TFT-teknologien. Oppløsningen i skjermen til Nexus One er 800 x 480 piksler. Dette er en høy oppløsning, og resultatet er sylskarpe bilder i skjermen. 

Skjermen er også av den kapasitive typen. Det betyr at den føler kapasitansen i fingeren din og krever kun en berøring for å reagere, i stedet for at du må trykke inn den ytterste flaten slik du gjør i resistive skjermer. 

Dette fører til at du ikke bruker pekepenn og skjermen kan være noe mer unøyaktig enn resistive skjermer, men til gjengjeld er den mer responsiv enn resistive skjermer. Det er også en fordel at skjermoverflatene er hard, slik at den motstår riper langt bedre enn resistive skjermer. 

Kapasitive skjermer er ofte litt mer upresise enn resistive skjermer, og det er litt unøyaktigheter også i Nexus One. Skjermen er likevel en av de bedre.

Unøyaktighetene kan enklest måles ved å tegne diagonale linjer over skjermen i sakte tempo i et tegneprogram. Unøyaktigheter fremstår som ujevnheter i form av gjentakende svingninger på linjen du tegner. I Nexus One er det noe svingninger, men ikke nok til at skjermen føles upresis eller at det har noe å si under vanlig bruk. 

I kantene er Nexus One imponerende presis. Her tar strekene ofte en sving selv om vi fører fingeren rett ut forbi kanten av skjermen. I Nexus One er skjermen presis helt ut til kantene, og linjen svinger ikke i det hele tatt.

I Nexus One er det Android 2.1 (Eclair) vi finner under panseret. Vi har tidligere testet telefoner med Android 1.5 og 1.6, men Nexus One er den første telefonen vi får inn på testbenken med Android 2.1. 

Umiddelbart legger vi merke til det rent visuelle i den nye Android-versjonen. Låseskjermen har fått en overhaling, og nå kan du velge mellom å låse opp telefonen eller slå av og på lyden ved å dra i to forskjellige Apple-inspirerte skyveklosser horisontalt på skjermen. 

Standardbakgrunnen er basert på firkanter som lyses opp i et mønster basert på Google-fargene. Om du trykker et sted på bakgrunnen trigger du at lyset farer ut av punktet du trykket på. Dette har jo ingen nytteverdi, men kan gjerne være med på å forbedre inntrykket mange får av telefonen. 

I hvilemodus har du hele fem skjermer du kan skreddersy etter eget behov med valgfrie widgeter (småprogrammer) som viser værmelding gjøremål og lignende, eller snarveisikoner som gir deg en rask passasje til de programmene du bruker mest. Dette gjør du enkelt ved å holde fingeren på et punkt i noen sekunder, og deretter kan du flytte ikoner ved å gjøre det samme og deretter dra de dit du vil. Vil du slette ikonet, kan du dra det ned i søppelbøtta som dukker opp nedrerst på skjermen. 

Når vi åpner menyen, ser vi at de visuelle oppgraderingene går dypere. Ikonene farer inn fra kantene og gir et bra førsteinntrykk. Menyen er et rutenett på 4 x 4 ikoner, og resten av programmene dine finner du ved å bla nedover.

Holder du fingeren over et ikon i overkant av et sekund, dukker skrivebordet ditt opp og du kan plassere en snarvei til ikonet her.

Som vanlig i Android blir du bare presentert for de mest vanlige valgene i alle programmer og menyer som er å finne i telefonen. Vil du ha flere valg trykker du på den berøringsfølsomme valgtasten. Dette gjør at telefonen er brukervennlig uten at det går utover funksjonaliteten. 

Telefonen har også støtte for flertrykk, slik som Iphone. Dette har kanskje begrenset nytteverdi i vanlige programmer i og med at du må bruke begge hender for å zoome med to fingre om gangen, men teknologien kan være kjekt å ha til spill og underholdningsprogrammer av forskjellige slag.

Car Home gir deg enkel tilgang til stemmesøk (på engelsk), navigasjon (men ikke skikkelig turn-by-turn), søk og kontaktliste. Når du har fortalt mobilen din hvor du skal, kan du velge om du skal kjøre, ta kollektivtransport eller gå.

Stemmestyringen lar deg ringe til kontakter, eller søke etter det du sier på Google. Dette kan være nyttig om du søker etter engelske ord, men siden det ikke er støtte for norsk i stemmestyringen kan du ikke stemmesøke etter kleppmelk og forvente å få opp noen fornuftige resultater (vi fikk da opp ordet phlegmatic). 

I Nexus One finner du ikke noe mobiltastatur-oppsett når du skal skrive inn tekst. Her må du klare deg med fulltastaturet. Vi synes det går raskt å skrive på fulltastaturet, men skulle ønske det fantes et tastatur med vanlig telefonoppsett slik at det er enklere å skrive med én hånd. Dette må du eventuelt laste ned fra Android Market.

Autofullføringen og ordforslagene fungerer svært bra, og har til vane å gjøre det mulig å skrive mye raskere enn uten hjelpemidler. Men i skrivende stund har Nexus One bare engelsk språk forhåndsinstallert, og foreslår altså ikke norske ord. 

Heldigvis er løsningen her også enkel. På Android Market finner du både norsk tastatur og ordbok laget av Trygve Aaberge. Med disse to installert kommer æ, ø og å opp i tastaturoppsettet. 

Med en responsiv og presis kapasitiv skjerm går skrivingen helt utmerket å skrive tekstmeldinger raskt på fulltastaturet. Legger du mobilen ned får du et større tastatur i bredskjerm, og det er enda lettere å treffe tastene. 

Apropos tekstmeldinger setter vi også stor pris på at det i den nye Android-versjonen også er mulig å få vite klokkeslettet da du mottok tekstmeldinger. Dette har ikke vært mulig i 1.5 og 1.6 dersom du mottok tekstmeldingen dagen før, og i stedet får du vite at du mottok meldingen i går. Nå går du inn på meldingsdetaljer for å se klokkeslettet.

Det er ikke ofte vi ser telefoner som er så rask som Nexus One. Ingen programmer eller funksjoner henger, og telefonen responderer umiddelbart på alt du gjør. 

For å få god respons i en telefon trenger man både velfungerende programvare og maskinvare. I Nexus One er det en 1 GHz prosessor av typen Qualcomm QSD 8250 som kjører på Snapdragon-plattformen. Dette er nøyaktig den samme prosessoren som brukes i Windows Mobile-telefonen HTC HD2. 

Les også testen av HD2 »

Av hurtigminne er det 512 MB, og det virker som om Nexus One bruker hurtigminnet på en god måte slik at den responderer kjapt uansett hvor mye vi prøver å kjøre samtidig og hvor mange programmer vi stabler i bakgrunnen som hver opptar litt hurtigminne.

Når telefonen ringer drar du en svar-boks mot høyre for å svare, eller du gjør det samme med en avvis-boks for å avvise samtalen. Dette fungerer bra ettersom du ikke så lett svarer eller legger på idet du tar telefonen opp av lomma. 

Under samtaler kan du enkelt ta frem tastaturet. Telefonen har nemlig en lyssensor som gjør at skjermen er avslått når du holder den mot øret og aktiveres umiddelbart idet du løfter telefonen bort fra øret for å for eksempel skal gjøre et tastevalg eller aktivere høyttaleren. 

Lydkvaliteten under samtaler er helt upåklagelig, og vi er spesielt imponert over støykanselleringen. Selv når vi snakker i telefonen med høy musikk på stereoanlegget, hører ikke motparten noe som helst av bakgrunnsstøyen samtidig som stemmen din er klar og tydelig. Dette er imponerende. 

Hemmeligheten er at Nexus One har en egen mikrofon på baksiden som fanger opp støy i omgivelsene. Den lyden som fanges opp her, inverteres i lyden som sendes under samtale slik at bakgrunnsstøyen forsvinner. 

Samme løsning har vi sett i en rekke håndfrier. Les for eksempel testene av: 

• Jawbone Prime
• Jawbone 2
• Plantronics Voyager Pro

Du kan også stille lydstyrken i din egen ende høyt nok, og vi kan holde telefonen litt vekk fra øret og fortsatt høre samtalepartneren godt. Håndfri-høyttaleren fungerer også godt når du har telefonen liggende på bordet.

Det som følger med i pakken er: 

• Telefon
• Batteri
• Brukerveiledning
• USB-kabel
• Lader (230V~)
• Hodesett med 3,5 mm minijack-plugg med fjernkontroll (fungerer også som håndfri)
• Minnekort (Micro-SD, 4 GB)
• Bæreveske skreddersydd for Nexus One

Nexus One har imponert når det kommer til brukervennlighet og menyer. På teknologifronten ser det heller ikke så aller verst ut. 

Super-3G er på plass, med både HSDPA og HSUPA. Det betyr gode hastigheter på nedlasting og opplasting med makshastighet på henholdsvis 7,2 Mbps og 2 Mbps. Dette fungerer i alle tre frekvensene, og gir deg dermed god hastighet også dersom norske operatører tar i bruk 900 MHz-frekvensen for å forbedre super-3G-dekningen. 

Edge er også på plass, og opererer sammen med GSM i alle fire frekvensene. 

Hva gjelder mobilnett har altså Nexus One alt du kan kreve, og telefonen fungerer i mesteparten av verdens mobilnett. 

Nexus One har også Wi-fi, slik at du kan koble deg til trådløse soner for å få internettilgang. Av en eller annen grunn fikk vi imidlertid ikke Android Market til å fungere på trådløse nettverk. Vi kunne søke etter programmer, men nedlastingen startet ikke før vi slo av Wi-Fi. 

Bluetooth 2.1 med EDR-støtte sørger for rask trådløst filoverføring lokalt til for eksempel PC-en din, og en medfølgende datakabel gjør jobben enda raskere. Det er også fullt mulig å bruke Nexus One som masselagringsenhet.

I motsetning til tidligere Android-versjoner kan du endelig også sende filer via Bluetooth, uten å nødvendigvis sette opp en oppkobling mellom PC-en og mobilen for å overføre filer.

Både Bluetooth- og USB-overføring fungerte strålende sammen med Ubuntu, og hastigheten er også omtrent så god som det kan bli med disse teknologiene.

Telefonen har assistert GPS, slik at den finner posisjonen din raskere ved å sjekke omtrentlig posisjon mot GSM-antenner. I tillegg kan den finne omtrentlig posisjon bare ved hjelp av GSM-antenner og Wi-fi-nettverk.

Videre stiller telefonen med et digitalt kompass og akselerometer. Sistnvente gjør blant annet at skjermbildet snur seg når du snur telefonen.

Disse teknologiene sørger for at det er mulig med en rekke spennende tjenester på mobilen. Google har blant annet lagt inn "Goggles" på Nexus One. Dette programmet er et eksempel på det man kaller utvidet virkelighet, eller "augmented reality". 

Når du åpner Goggles, dukker kamerasøkeren opp. Du kan da peke rundt med kameraet for å se hva som befinner seg rundt deg. Peker du mot for eksempel Nasjonalteateret, kan du trykke på teksten som kommer opp og få frem mer informasjon om Nasjonalteateret. Når vi peker den rundt på kontoret vårt får vi opp 20 forskjellige forretninger og steder, som for eksempel Plaza Hotell, Aker Brygge og Rockefeller. Hver av disse stedene har en rekke omtaler, og det dukker opp karakterer. 

Er du i et område med mange resturranter, kan du med andre ord enkelt velge deg et i nærheten basert på karaktergivningen fra andre som har brukt Googles tjenester. 

I tillegg kan Goggles søke etter ting du tar bilde av. Tar du bilde av en logo på en produkt, dukker opp firmanavn og informasjon om firmaet eller produktet. Tar du bilde av en bygning, tyggegummipakke eller en snusboks skjer det samme. Dette fungerer langt fra perfekt, men ofte får du likevel opp imponerende resultater.

Av imponerende tjenester har telefonen også Google Street View med de nyeste bildene, og dette fungerer helt strålende. Du kan enkelt panorere ved å dra tommelen i alle retninger over skjermen, og du kan flytte deg gatelangs ved å trykke på pilene. Når du søker opp en adresse i Google Maps får du også enkel tilgang til å vise stedet i Street View der det er tilgjengelig. 

Foreløpig er det stort sett bare Oslo, Trondheim og Bergen som befattes av Street View.

Telefonen har Google Maps forhåndsinstallert. Vi snakker da om den nye versjonen av Google Maps: versjon 3.4.0. Her finner du Latitude-støtte, slik at du kan se vennene dine på kartet dersom de også har Latitude. I tillegg finner du enkel tilgang til Street View når du har valgt en adresse.

Nettleseren i Android er, og har alltid vært, lynrask og enkel i bruk. I Nexus One er den enda raskere enn tidligere Android-telefoner, ettersom maskinvaren er bedre og rendringen derfor går lettere. Nexus One er et lite hakk raskere enn Iphone på å laste inn nettsider. 

Alle nettsider vises på en god måte, og nettleseren skorer 93 av 100 poeng på Acid3-testen. Denne testen tar for seg nettleserens evne til å håndtere Javascript og DOM i hovedsak, men også en rekke andre webstandarder. 

Vi setter også pris på at nettleseren har støtte for flere faner, og du kan dermed surfe på hele åtte nettsider om gangen. 

Nexus One har to e-postlesere. Én for din vanlige e-postkonto, som også håndterer et flertall e-postkontoer i samme grensesnitt dersom du har flere e-postadresser du bruker. Den andre e-postleseren er en egen for Gmail. Sistnevnte har push-funksjonalitet, som gjør at e-postene dine "dyttes" inn og du får beskjed om mottatt e-post omtrent samtidig som den ble sendt.

Oversikten er også god. Ulest e-post markeres tydelig, og det er svært enkelt å videresende, markere som ulest og svare.

Nexus One viser HTML-e-post direkte i e-postleseren, og telefonen støtter også vanlige vedlegg som bilder, Office-dokumenter og PDF-filer. 

I den vanlige e-postleseren kan du imidlertid ikke velge signaturer, og du kan heller ikke søke. Dette synes vi er litt merkelig, når begge disse funksjonene er på plass i Gmail-leseren.

Vi finner ingen kontorprogramvare som kan åpne Office-filer i menyen til Nexus One. I det vi åpner en .doc-fil fra en e-post, dukker likevel Quickword opp for å vise oss innholdet. I programbehandlingen ser vi likevel ikke at det kjører noe Quickword. 

Quickoffice er altså der inne et sted, men du ser det ikke. Du kan ikke uten videre åpne Office-filer som du ikke har mottatt på e-post. Telefonen har heller ingen filbehandler, og dermed kan du ikke åpne Quickoffice-filer som du overfører til telefonen heller. 

Nexus One er kongen av synkronisering. Ikke bare har den Gsync som synkroniserer Gmail, Gcal og kontaktene du har laget i Google-tjenestene, men den synkroniserer også mot både Exchange-servere og Facebook. 

Facebook-applikasjonen i Nexus One lar deg synkronisere alle kontaktene dine første gangen du åpner programmet. Da dukker det opp bilder, telefonnumre, e-postadresser og annen kontaktinfo som Facebook-vennene dine har laget på profilen sin. Dette var også mulig i for eksempel HTC Hero, men her måtte du koble én og én telefonkontakt til tilhørende Facebook-profil. 

Exchange-synkroniseringen gjør avanserte brukere fornøyde, og synkroniserer e-post, kalender og telefonliste mot en Exchange-server for de som har tilgang på det. 

Av nyttefunksjoner forøvrig savner vi en enkel notatblokk, en omregner, nedtelling og stoppeklokke. De to sistnevnte lå under "klokke" i Android 1.6, mens du nå må laste ned egne programmer for dette. Kalender, kalkulator og taleopptaker er på plass, så vel som Gtalk med støtte for chat-funksjon men ikke IP-telefoni.

Kalenderen er prikk lik som i tidligere Android-versjoner. Her er det enkelt å aktivere påminner, og du får full oversikt over avtalene dine. Likevel har du ikke støtte for å for eksempel dele avtaler med andre. 

Alt i alt er det enkelte ting i kalenderen og e-postleseren en proffbruker fort vil savne, men for de aller fleste stiller Nexus One med de aller fleste funksjoner man krever av en mobiltelefon. Telefonen imponerer også med nye og innovative tjenester fra Google, og har mye teknologi innabords. 

Batteriet i Nexus One er på 1400 mAh, og skal klare 7 timers mobilsamtaler i 3G-nettet, og hviletiden er oppgitt til 250 timer. Om du bruker internett aktivt oppgir Google at telefonen varer i 5 timer i 3G. Spiller du av video skal telefonen vare i 7 timer, og under musikkspilling skal den vare i 20 timer. 

Dette er et stort batteri med gode spesifikasjoner, men Nexus One innbyr også til mye bruk på internett, samtidig som den gjerne synkroniseres over internett. Vi opplevde derfor at vi måtte lade mobilen omtrent en gang om dagen under hard bruk. Det inkluderer synkronisering, mye internettbruk, spilling, musikk og litt video.

Nexus One har imponert oss hittil, men for å oppnå et like imponerende terningkast må telefonen duge til musikkspilling, underholdning og fotografering.

Telefonen har utgang for 3,5 millimeters minijack-plugg. Denne utgangen kan brukes til håndfri eller vanlige hodesett for musikk. 

Vi plugget til et sett med Denon-øreplugger av typen A751, og skvatt til da vi hørte hvor høy lyd mobilen leverte på full styrke. Vanligvis er høyeste volum ganske passelig, mens i Nexus One måtte vi justere volumet ned noen hakk. 

Det neste vi legger merke til er den fremtredende bassen telefonen leverer til hodesettet. Det kommer frem dype basstoner som undertegnede ikke har hørt tidligere med de samme ørepluggene koblet til PC-en, men som bare fremkommer på stereoanlegget hjemme. Dette kan selvfølgelig variere mye etter hvilke øreplugger eller hodesett du bruker.

Uansett hvor mye bass det er i musikken, ligger likevel vokalen krystallklart som et teppe over det hele. I jazzmusikk, som Miles Davis, høres trompeten helt naturlig ut men her blir bassen ofte litt mer fremtredende enn vi liker i vårt hodesett. Ellers i jazz er både strenginstrumenter og trommer naturtro og detaljrike.

I metall og brassbandmusikk når det skjer mye på en gang, synes vi det meste kommer godt frem. Det kunne godt vært litt mer luft mellom instrumentene, og symbalslag sliter med å få med seg klangen når de gjennomtrenger lydbildet. 

Alt i alt bruker vi gjerne Nexus One som MP3-spiller. Den egner seg godt til både bråkete og rolig musikk, og spesielt imponert blir vi av den gode klangen i sistnevnte.

Grensesnittet til musikkspilleren er det lite å si på. Her kan du sortere etter artist, album, sanger eller lage dine egne spillelister. 

I tillegg finner vi en musikkbutikk fra Amazon i vår Nexus One. Her kan man kjøpe musikk og laste den ned rett til mobilen.

Når du stiller deg på en stappfull trikk eller buss og sårt trenger underholdning for å glemme hvor mye du mistrives som en sild i tønne, kan få telefoner hjelpe deg som Nexus One. 

Årsaken er først og fremst Android Market. Her er det imponerende mengder med gratis underholdningsprogrammer og spill. Du kan sette på musikken i bakgrunnen, laste ned det du makter av spill, og la deg underholde i timesvis. 

Slik telefonen blir levert er det imidlertid ingen spill innebygget. Det du finner av underholdning er musikkspiller og en Youtube-klient som lar deg se alle Youtube-videoer med noen tastetrykk. Denne klienten lar deg også laste opp dine egne videoklipp direkte fra mobilen. 

Kameraet yter ikke særlig bedre enn typiske kontortelefoner. Detaljgjengivelsen er lav ettersom detaljene glir ut, og spesielt i hjørnene er bildet uklart om det vises i full oppløsning. 

Med en god del nedskalering, for eksempel om du printer bildet ut på en halv A4-side, får du et rimelig greit mobilbilde som duger når du ikke har kameraet ditt tilgjengelig. Fargegjengivelsen er god, du ser detaljer også i de mørke områdene i bildet og Nexus One overeksponerer eller undereksponerer heller ikke for mye. 

Litt plagsomt er det at du ikke kan styre fokuset. Når du tar et bilde fokuserer den, og tar deretter bilde når den har satt fokus. Det gjør at fokuspunktet alltid blir midt i bildet.

Les også guiden: Slik tar du bedre mobilbilder »

Nexus One har også videoopptak, med en oppløsning på 720 x 480 piksler og 20 bilder i sekundet eller høyere (avhenger av lysforhold). Videosnuttene er av god kvalitet, men i raske bevegelser av kameraet blir bildet veldig kornete. 

Alt i alt har Nexus One altså en god musikkspiller, mens kameraet er helt på jevne. Ingen spill er forhåndsinstallert, men med Android Market og masse gratisapplikasjoner lett tilgjengelig kan likevel Nexus One underholde deg.

Google har fått fotfeste i mobilbransjen ved å lansere sitt eget operativsystem, Android. Nå har vi fått inn Googles første mobiltelefon på testbenken.

Nexus One lages av HTC, men Google står bak både operativsystemet og salgsapparatet.

På bilder ser vi at Nexus One kan virke litt kjedelig. I virkeligheten synes vi imidlertid at den er imponerende slank, og den er veldig avrundet i hjørnene at den oppleves behagelig i hånden. 

Skjermen er 3,7 tommer stor, har god oppløsning og er basert på AMOLED-teknologien. Det betyr at den bruker lite strøm, samtidig som den har en veldig mye kraftigere belysning enn de fleste konkurrentene og viser langt bedre kontraster og skarpe farger.

Oppløsningen er også så høy at skjermbildet er sylskarpt.

Nexus One har en 1 GHz Snapdragon-prosessor og mye hurtigminne, noe som gjør den lynrask. Den henger ikke i menyene, og den starter programmer raskt som et olja lyn. 

Et annet sted telefonen er lynrask, er på internett. Den har super-3G for å få de raskeste hastighetene i mobilnettet, så vel som Wi-Fi for tilkobling til trådløse nettverk. Med den raske maskinvaren i Nexus One er nettleseren hakket raskere enn i Iphone, noe som er imponerende. 

Bluetooth-tilkoblingen gir, i motsetning til i HTC Hero, mulighet til å sende filer direkte til andre Bluetooth-enheter for eksempel mobiltelefoner, og du trenger heller ikke sette opp en oppkobling mot PC-en for å overføre filer mellom disse. 

I Nexus One har du to programmer som bør kunne imponere alle og enhver, som baserer seg på mobilens GPS, evne til å lokalisere deg ved hjelp av mobilnettet, og dens innebygde kompass. Det ene er Google Goggles og det andre er Google Street View.

Førstnevnte gjør at du kan fotografere bygninger, produkter, logoer og annet, og noen sekunder senere får du opp informasjon om produktet. Tar du bilde av en boks med leverpostei, får du opp en haug med informasjon om leverposteien du tok bilde av. 

Når du peker mobilen rundt deg får du også opp interessepunkter i nærheten. Det kan være restauranter, hoteller og mye annet. Trykker du på for eksempel en restaurant, får du opp andre brukeres anmeldelse av restauranten - med en gjennomsnittskarakter.

Google Street View gjør at du kan velge et hvilket som helst sted i mesteparten av Oslo og Trondheim, og se bilder fra gata. På hvert bilde kan du panorere rundt deg, akkurat som om du 
står på det punktet selv. 

Av synkroniseringsløsninger har Nexus One flere, inkludert en løsning som synkroniserer alle Facebook-kontaktene dine slik at telefonlisten din fylles opp med folk du aldri snakker med, inkludert bilde, Facebook-status, telefonnummer, e-postadresser og gateadresser.

MP3-spilleren i Nexus One kan spille musikk gjennom en standard 3,5 millimeters minijack. Dermed kan du koble til favoritthodesettet ditt uten noen form for overganger. 

Lydkvaliteten er helt upåklagelig. Bassen når dypt og kommer tydelig frem, men overdøver likevel ikke vokalen eller andre instrumenter. Både trommer, vokaler, trompeter og kontrabasser er svært detaljrik og naturtro. 

Nexus One kan også underholde på andre måter. Den har en Youtube-applikasjon med mulighet for opplasting. Den har også Android Market, der du kan laste ned et utall gratis spill og gratisapplikasjoner. 

Og ikke minst, lydkvaliteten i samtaler er helt fabelaktig. Nexus One har en støykanselleringsfunksjon som gjør at du kan snakke i enormt støyfylte omgivelser uten at motparten får problemer med å høre deg. Batterilevetiden er også god.

Det er veldig lite negativt å si om Nexus One. Kameraet kunne gjerne vært bedre, og den kunne hatt en mer avansert kalender og e-postleser for å tilfredsstille proffbrukere. 

Sist men ikke minst, burde telefonen vært langt billigere. I USA koster den rett over 3000 kroner, og med merverdiavgift burde dette tilsi en utsalgspris på 4000 kroner. Per i dag gråimporteres den bare til Norge, noe som gir en pris på rett over 6000 kroner uten norsk språk i menyene. 

Andre mobiltelefoner som treffer omtrent den samme målgruppen er Apple Iphone 3GS, Samsung Galaxy og HTC Hero. Vil du ha en proffere telefon med enda større skjerm, anbefaler vi HTC HD2 som må regnes som teknologikongen i dagens mobilmarked.

Les også

Jobber Google med flere Nexus-er?

Få selger Nexus One

HTC Desire

Xperia X10 mini og X10 mini pro er lansert

Samsung I5700 Galaxy Spica

HTC Tattoo

Amobils spådommer for 2010

Samsung I7500 Galaxy

HTC Hero

HTC Dream