GARDEN VERSLAND
Det er i Norge to gardsnavn og stedsnavn som heter Versland. Det ene finns i Kvinesdal kommune, det andre i Bjerkreim kommune. Det er det siste dette handler om. I Bjerkreim er det i dag 81 gardsnummer, og på gardsnummer 76 og bruksnummer 4 ble jeg født den 21. november 1950. Her bodde jeg med mine foreldre og to brødre frem til 1975. Riktignok står det i passet mitt at jeg er født i Stavanger, men det var på fødestua der ved Stavanger Sykehus.
HISTORIE BJERKREIM
Håkon den gode (918-961) var sønn av Harald Hårfagre. Han var konge fra 933 til 961. Mens han var konge, delte han inn kystdistriktene i skipsreider. I hvert skipsreide hadde bøndene plikt til å stilla med skip og mannskap i en krigssituasjon. Skipsreidet grenset ikke til havet da dette ble erstattet av Bjerkreim lensmannsdistrikt i 1851. Derfor gikk det trolig før denne tid en del av skipsreidet ned til sjøen ved utløpet av Bjerkreimselva. Bjerkreim skipsreide besto fra senmiddelalderen (1130-reformasjonen 1537) frem til 1851 av 90 matrikkelgarder. I 1964 var det 81 matrikkergarder i Bjerkreim, og nummerne ble da omgjort til gardsnummer. Fra 1838 ble også gardsummerne delt opp i bruksnummer som gjelder den dag i dag. Versland i Bjerkreim har gardsnummer 76, og det var på gardsnummer 76 og bruksnummer 4 jeg ble født.
HISTORIE VERSLAND
27 av 81 gårdsnummer i Bjerkreim er -land gårder. Historiene sier at disse gårdene ble ryddet i tiden 200 – 550. Typisk skal være at disse ikke hadde kristne kulturtrekk. Etter svartedøden som herjet i 1349 var Versland øde.
Navn med -land er det flere teorier om. Det skal være grunn til å tro at -land navn ble til lenge før noen bosatte seg der og dyrket jorden. Tolkingen av order tyder på at det var eldre garder i nærheten som brukte disse områdene som utmark til beite og slåtteland.
Versland er skrevet på flere måter opp gjennom årene. I 1563 ble det skrevet Werislannd, i 1610 Werisland, så Verrisland i 1616, atter en gang, i 1668 Werisland og til Werritzland i 1776. Tolkingen av første delen har vært flere. Et mannsnavn, en dverg eller en innsjø med avløp gjennom garden.
Fra ca 1200 eide ikke bøndene gårdene. De var bygslet av enten den katolske kirken, av et kloster, andre kirkelige institusjoner, av norsk lavadel eller av storbønder. Etter reformasjonen i 1537 overtok Kongen det meste av kirke- og klostergodsene, deriblant Versland. I 1660 solgte Kongen til velstående byborgere. Godsene i Bjerkreim, deriblant Versland, ble solgt til generaltollforvalter Chr. Garmand i Bergen i 1672. Mesteparten ble solgt videre til storkjøpmann Peder Vallentinsen i Stavanger i 1727 og 1730. De ble enda en gang solgt videre til bøndene etter hans død i 1761, og innen 1790 var de fleste bøndene selveiere.
(Kilde: Lisabet Risa, Bjerkreimsboka I og III)